Timeglasset (2020)

120 x 100, akryl på lerret.

Omrokkering i vindusutstillingen... 
No 13 contemporary avstår kommisjon, og dette (25%) vil gå uavkortet som bidrag til humanitære hjelpeorganisasjoners arbeid ved flyktningleire i Hellas.

For forespørsel om kjøp eller andre henvendelser rundt utstillingen, ta kontakt med Cathrine Boman på mob: 92403705.
https://www.facebook.com/cathrinebomanart/

Cathrine Boman

Nye arbeider 2019 - 2020

"Jeg blir fanget, inspirert av en farge, et sitat, en bok eller et fotografi. Så starter arbeidet med å male disse bildene som ikke finnes..."

Cathrine Boman opplever at hennes malerier befinner seg i et fruktbart skjæringspunkt mellom det figurative og det abstrakte utrykket, og hvor hun gjennom disse prøver å uttrykke et stemningsnivå, en åndelig dimensjon fra de nære omgivelser. 

Arbeidsprosessen er nesten litt rituell ... Hennes foretrukne medium er hovedsakelig akrylmaling på lerret, men med sensitiv formbevissthet utfører hun også en rekke papirtegninger med tusj. Disse tegningene er nedskalerte i sin formtetthet, men fyller likevel tildelt flate med overbevisning. 

I arbeidene som vises for første gang denne påsken, malerier så vel som tegninger, utforskes ulike tema. Titler som Når alt aller på plass og Der fargene møtes er poetiske signaler til en tanke eller en historie; men også en del av en pågående prosess som hun opplever å ennå ha flere dimensjoner å mane frem. 

Cathrine Boman (f.1973) bor og arbeider i Fredrikstad. Hun er billedkunstner og har sin utdannelse fra Oslo Tegne og Maleskole, Kunstakademiet i Praha og Metafora skole for moderne kunst i Barcelona. Siden 1992 har hun hatt en rekke utstillinger. Blant annet har hun stilt ut på Galleri Bellman i Stockholm, Galleri Ramfjord, Galleri Osebro i Porsgrunn, Galleri Røed i Moss og Østfold Kunstsenter. Hun er bla. innkjøpt av Fredrikstad kommune.

Den store påske rengjøringen!

Vindusflater glitrer og avventer ny utstilling. Trygg, smittefri og forhåpentligvis til inspirasjon og glede for alle forbipasserende. Oppdatering følger!

No13 presenterer verk fra samlingen:

Ruben Eikebø
Seeds // 2017

Ruben Eikebø er godt innarbeidet i både det figurative og abstrakte maleriet, og arbeider helst i begge ytterpunkt samtidig, eller skjæringspunktet hvor de møtes. 

I speilmaleriet Seeds utforskes de maleriske mulighetene med ekspressive fragmenterte gester i dette ytterpunktet. Den reflekterende og transparente materialiteten i verkene står sentralt ettersom den direkte kommenterer konteksten rundt arbeidene. Hva er det å "se" og i hvilken grad "ser" vi? Hva er forskjellen på å se med et indre blikk og det å se med det fysiske øyet?

Eikebø sier at han alltid har hatt en dragning både mot det figurative og det abstrakte maleriet, og dets møtepunkt så vel som dets motpoler har blitt en naturlig del av hans arbeide. Det fragmenterte er intet unntak, motsetninger som like mye tilhører som det ikke tilhører hverandre. Det figurative maleriet er like mye et falskt speilbilde av omverden som det abstrakte maleriet er en platt og uekte manifestasjon av det som er usett men likevel sett for det indre.

Ruben Eikebø (f. 1988) har MFA Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen 2018. Han debuterte ved Høstutstillingen i 2016.

No 13 contemporary viser verk fra samlingen: 

Trude Johansen 

Samtaler # 10: Hedda og Hedda

Kollegaer, kjærester og venner av Trude Johansen ble gjennom 2018 / 2019 invitert til å ha samtaler over et bord. I stedet for ord, brukte de verktøy for å skjære direkte i bordplaten. Det ble ikke lagt noen føringer ovenfor samtalene, men det ble snakket om betydningen av gester, temperament, kontraster, likhet og tid. I den performative handlingen som utspilte seg i samtalene (13 bord totalt) ble bordet brukt som tresnittplate og kommunikasjonsmiddel.

Bordet har i seg selv en sterk symbolverdi. Det er rundt bordet møter og samtaler finner sted, avtaler blir inngått eller brutt. Over tid blir bordplater merket med spor som preger treverket. Trude Johansen har latt seg inspirere av disse tilfeldige rissene og reflektert over tresnittets natur: å fjerne noe for å skape et bilde 

Trude Johansen (f. 1981)har Master Kunstfag fra Kunsthøgskolen i Oslo (2012). 

Med bakgrunn som grafiker har hennes arbeid, særlig med tresnitt og tiden som ligger i arbeidet med tresnittplaten, beveget seg mot det tredimensjonale og romlige. Med trematerialer kombinert med video, tekst og andre materialer lager hun sceniske, performative rom og objekter eller kombinasjoner av disse.

Trude Johansen bor i Son, og arbeider i Moss. Høsten 2019 er hun aktuell med en utstilling ved Trafo kunsthall i Asker.

For mer informasjon om kunstneren se: 

www.trudejohansen.com

Vernissage "Langstrakt" 24.05

- Langstrakt -

"Norge - Et langstrakt land med høye, snødekte fjell, dype fjorder og store skoger. Et langstrakt land med kjendishunder, dukkebarn, store pupper og folk som dør alene. Et langstrakt land med bønder, søsken, kirker og MC-klubber. Et langstrakt land der folk bor i Beiarn og vokser opp på Slettheia. 

Under DOKfestivalen 2019 i Fredrikstad, presenterer andreklasse fotojournalistikk ved OsloMet sitt Dokumentar Norge-prosjekt. 

Ola Vatn / Jil Stiefer Yngland / Tuva Åserud / Tobias Willumstad Myrland / Mina Råge / Roar Bye Blåsmo-Falnes / Camilla Alexandra Lie / Nanna Wolden / Jan Langhaug / Nima Taheri

Utstillingen holder åpent kl. 13:00 - 18:00,  torsdag 23. mai - lørdag 25. mai

Vernissage fredag 24. mai kl. 16:00

- Artist statements -

Tobias Willumstad Myrland– Forglem meg ei

Forglem meg ei er et pågående prosjekt hvor jeg dokumenterer kommunale begravelser i Oslo. Jeg oppsøker stedet der den avdøde bodde, jobbet eller hadde et forhold til. Slik er det i alle fall én som husker. Jeg. Og

nå også du.

Camilla Alexandra Lie– Mellom disse vegger

"Mellom disse vegger" er en utforskning av kirkelivet på småsteder i Norge og betydningen av lokalkirken for de som bor der.

Roar Blåsmo-Falnes– Søsken. Sammen. 

Dette er en fortelling om søsken 

Eiril og Sigurd 

De er glade i hverandre 

Ler. Krangler 

Slår 

Ler igjen

Nima Taheri– Tilbake til Slettheia 

Tilbake til Slettheia er en audiovisuell nettfortelling om reisen tilbake til blokkene i Kristiansand, og historiene om vi som vokste opp der. Det er gjengivelser av historier fra innsiden, og et portrett av “bibelbeltets skam”, med innvandrerne og flyktningene som ikke ikke helt fant sin plass.

Ola Vatn- #dogfluencerne 

For ti år siden var det vanskelig å se for seg at en hund kunne være kjendis. I dag har Norge minst 20 hunder som er internasjonalt kjent gjennom Instagram. Den nye bølgen med influencere har særlig tatt av de fem siste årene. De har flere følgere enn mange offentlige personer, og antakelig en større garderobe enn folk flest. I tillegg har de egne sponsorer, inntekter som overgår bachelorgrader, og managere i USA. Dette er #dogfluencerne.

Jil Yngland– «Uten deg, ingen meg»

Om å være mamma - bak lukkede gardiner

Jan Langhaug– Fortellinger fra Beiarn

Sentralisering. Kommunesammenslåing. "Hyggelige småklubber". Kommunereformen har pågått siden 2014, og pågår fortsatt. I skrivende stund har vi 422 kommuner i Norge. Dette tallet skal ned til 356 innen 1. januar 2020. Det har vært mye snakk om de små distriktskommunene i nyhetene den siste tida. Hva med menneskene og familiene som faktisk bor i distriktet?

Mina Ræge– Melkebøndene

Løsdriftskravet sier at innen 2034 skal kuene få daglig mosjon, egen seng og et åpent fjøs. Jon Frøyland investerte i robot og nytt fjøs allerede i 2008, mens naboen Georg Molvig fortsatt har båsfjøs. Det byr på sine utfordringer med både båsfjøs og løsdriftsfjøs. Hva syns egentlig bonden, og ikke minst kua, om de nye reglene?

Tuva Maria Åserud– Brystreduksjon 

Nanna Wolden-  Mc-klubb